Hva er et substantiv? Definisjon, kjønn og bøyning

Hva er et substantiv? Definisjon, kjønn og bøyning

Kort svar

Hva er substantiv? Et substantiv er et ord som navngir personer, steder, ting, dyr og abstrakte begreper. Substantiv kalles også navneord.

I norsk har substantiv grammatisk kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) og bøyes i entall/flertall og bestemt/ubestemt form: en bok, boka, bøker, bøkene.

Ord som hund, skole, kjærlighet og Oslo er alle substantiver. De navngir det vi snakker om – personen, stedet, tingen eller ideen. Når du lærer substantiv på norsk, er kjønn, entall/flertall og bestemt/ubestemt form de viktigste delene.


Hva er et substantiv?

Et substantiv er en ordklasse som betegner noe – enten konkret eller abstrakt. Det er en av de vanligste ordklassene i norsk og kalles også navneord.

Huskeregel – gjenkjenn substantivet

Artikkeltest: Kan du sette en, ei eller et foran ordet? Da er det et substantiv. En hund. Ei jente. Et hus.

Flertallstest: Kan du bøye det i flertall? hund → hunder ✓. «raskt» → «raskt-er»? Nei – ikke substantiv.

Spørsmålstest: Svarer ordet på «hvem?» eller «hva?» i setningen? Hva sover? – Hunden.

Substantiver kan navngi:

  • Person: lærer, venn, lege, barn, student
  • Sted: skole, skog, gate, hav, Oslo
  • Ting: bok, stol, bil, telefon, nøkkel
  • Dyr: hund, katt, fugl, hest, løve
  • Abstrakt begrep: kjærlighet, frihet, tid, rettferdighet

Substantiv eksempler – rask liste

Her er vanlige substantiv i norsk: bil, hus, bok, lærer, elev, katt, by, fjell, vann, idé, glede, tid, språk, familie, arbeid, skole.

Du kan ofte teste ordet ved å sette en, ei eller et foran: en bil, ei bok, et hus. Da ser du også hvilket grammatisk kjønn substantivet har.

Substantiv i setninger

SetningSubstantivRolle
Hunden sover.hundensubjekt
Hun leser en bok.bokobjekt
Oslo er en stor by.Oslo, byegennavn og fellesnavn
Frihet er viktig.frihetabstrakt substantiv

Kjønn i substantiv – hankjønn, hunkjønn og intetkjønn

Alle norske substantiver tilhører ett av tre grammatiske kjønn. Kjønnet bestemmer artikkelen og bestemt-form-endelsen:

Hankjønn (m)

en

Bestemt: -en

en hund → hunden
en bil → bilen
en mann → mannen

Hunkjønn (f)

ei

Bestemt: -a

ei jente → jenta
ei bok → boka
ei sol → sola

Intetkjønn (n)

et

Bestemt: -et

et hus → huset
et barn → barnet
et fjell → fjellet

Bokmål: I bokmål aksepteres en for både hankjønn og hunkjønn. Dermed kan du si en jente i stedet for ei jente, men bestemt form jenta er likevel vanlig og korrekt.

Nynorsk: Skiller strengt mellom alle tre kjønnene. «Ei sol, sola» er obligatorisk.


Bøying av substantiv – entall, flertall, bestemt og ubestemt form

Substantiver bøyes i fire former: entall ubestemt, entall bestemt, flertall ubestemt og flertall bestemt. Dette er ofte kjernen når elever søker etter bøying av substantiv.

OrdEntall ubest.Entall best.Flertall ubest.Flertall best.
hund (m)en hundhundenhunderhundene
jente (f)ei jentejentajenterjentene
hus (n)et hushusethushusene
bok (f)ei bokbokabøkerbøkene
mann (m)en mannmannenmennmennene
barn (n)et barnbarnetbarnbarna
lærer (m)en lærerlærerenlærerelærerne
fot (m)en fotfotenføtterføttene

Uregelmessige flertall – lær disse

bok → bøker
mann → menn
fot → føtter
tann → tenner
hånd → hender
bonde → bønder
barn → barn (ingen endring)
hus → hus (ingen endring)

Konkrete vs. abstrakte substantiver

Dette skillet er viktig for å forstå hvilke substantiver som beskriver noe sansbart og hvilke som beskriver ideer og tilstander:

Konkrete substantiver

Noe du kan se, høre, ta på eller sanse

  • bord, stol, lampe, bil
  • hund, katt, fugl
  • vann, stein, tre
  • Oslo, fjord, gate

Abstrakte substantiver

Noe du ikke kan ta på – ideer, følelser, tilstander

  • kjærlighet, glede, frykt, håp
  • frihet, rettferdighet, demokrati
  • tid, tillit, kunnskap
  • sorg, lykke, ensomhet

Konkret vs. abstrakt – samme tema

  • Konkret: Hun holdt hånden hans. → du kan se og ta på hånden
  • Abstrakt: Hun kjente kjærligheten for ham. → ikke sansbar, men like virkelig
  • Konkret: Han låste døren. → fysisk gjenstand
  • Abstrakt: Han trengte trygghet. → en tilstand, ikke en ting

Egennavn vs. fellesnavn

FellesnavnEgennavn
HvaNavngir en type/gruppeNavngir ett spesifikt individ/sted
ForbokstavLiten: by, jente, hundStor: Oslo, Maria, Stortinget
Bestemt form?Ja: hunden, byenSjelden: «Osloet» ✗
Eksemplerlege, bok, skole, landKari, Bergen, NRK, Universitetet i Oslo

Sammensatte substantiver

Norsk er kjent for lange sammensatte ord. To regler:

  • Skrives alltid som ett ord: kjøkkenbord (ikke «kjøkken bord»), barnehage, fotball, togstasjon
  • Tar kjønnet fra siste ledd: bord er intetkjønn → kjøkkenbord er intetkjønn (et kjøkkenbord). bil er hankjønn → lastebil er hankjønn (en lastebil).

Vanlige feil med substantiver

Vanlige feil – lær av disse

Jeg savner barn min. Jeg savner barnet mitt. (intetkjønn: barnet, ikke barnen)
Ei bok er på bordet. En bok er på bordet. (bokmål bruker «en» for hankjønn og hunkjønn)
Mange studenter trives. Riktig ✓, men: mange bønder (ikke «bonder») – uregelmessig flertall
Jeg har vondt i foten mine. Jeg har vondt i føttene mine. (fot → føtter)
et kjøkken bord, en tog stasjon et kjøkkenbord, en togstasjon (sammensatte ord skrives som ett)
Kjærligheten er et konkret ting. Kjærlighet er et abstrakt substantiv – ikke sansbart

Øvelser

Øvelse 1 – Er det et substantiv?

Hvilke av disse ordene er substantiver?

  1. glad
  2. melk
  3. hoppe
  4. frihet
  5. raskt
  6. fjord
  7. lese
  8. tillit
  1. glad – NEI (adjektiv)
  2. melk – JA ✓ (en melk / melken)
  3. hoppe – NEI (verb)
  4. frihet – JA ✓ (abstrakt substantiv)
  5. raskt – NEI (adverb)
  6. fjord – JA ✓ (en fjord / fjorden)
  7. lese – NEI (verb)
  8. tillit – JA ✓ (abstrakt substantiv)

Øvelse 2 – Riktig kjønn og artikkel

Sett inn riktig artikkel (en / ei / et) og skriv bestemt form:

  1. ___ hund → ___
  2. ___ jente → ___
  3. ___ hus → ___
  4. ___ bok → ___
  5. ___ barn → ___
  6. ___ fjell → ___
  1. en hund → hunden
  2. ei jente → jenta (eller «en jente → jenten» i bokmål)
  3. et hus → huset
  4. ei bok → boka
  5. et barn → barnet
  6. et fjell → fjellet

Øvelse 3 – Bøy i alle fire former

Fyll inn alle fire bøyningsformer:

  1. bok: en bok / ___ / ___ / bøkene
  2. mann: ___ / mannen / ___ / mennene
  3. barn: et barn / barnet / ___ / ___
  1. en bok / boka / bøker / bøkene
  2. en mann / mannen / menn / mennene
  3. et barn / barnet / barn / barna

Øvelse 4 – Konkret eller abstrakt?

Sorter disse substantivene:

håp, fjord, sorg, stol, demokrati, nøkkel, kunnskap, hund, rettferdighet, vann

Konkrete: fjord, stol, nøkkel, hund, vann

Abstrakte: håp, sorg, demokrati, kunnskap, rettferdighet


Det viktigste: Et substantiv navngir personer, steder, ting, dyr og abstrakte begreper. Det har grammatisk kjønn (en/ei/et) og bøyes i fire former: entall ubestemt, entall bestemt, flertall ubestemt, flertall bestemt. Noen flertall er uregelmessige (bok → bøker, mann → menn). Sammensatte substantiver skrives som ett ord og tar kjønnet fra siste ledd.

Substantiv er én av de viktigste ordklassene i norsk. De opptrer ofte sammen med adjektiv, fordi adjektiv beskriver personer, ting og begreper. I setninger kan substantiv også fungere som subjekt eller objekt, og de kan erstattes av pronomen. Sammenlign også med verb, som forteller hva som skjer i setningen.

Språknote

Denne språkartikkelen er en enkel forklaring. For detaljerte definisjoner og bøyningsopplysninger kan du kontrollere Bokmålsordboka/Nynorskordboka, Store norske leksikon og NAOB.

Et substantiv er et ord som navngir personer, steder, ting, dyr eller abstrakte begreper. Substantiv kalles også navneord.
Ja. Eksempler på substantiv er hund, bok, skole, Oslo, lærer, frihet, tid, glede og fjell.
Substantiv bøyes i entall og flertall, og i bestemt og ubestemt form. Eksempel: en bok, boka, bøker, bøkene.
Det er grammatiske kjønn som bestemmer artikkelen: en for hankjønn, ei for hunkjønn og et for intetkjønn. I bokmål kan mange hunkjønnsord også bruke en.
Ingrid Solberg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Lignende artikler