Kildepolicy: slik bruker Faktano kilder

Sist oppdatert: mai 2026

Faktano bruker kilder for å gjøre artiklene mer presise, etterprøvbare og nyttige for leseren. Denne kildepolicyen forklarer hvilke typer kilder vi prioriterer, hvordan vi vurderer kilder, og hvordan lesere kan foreslå bedre eller mer oppdaterte kilder.

Hvorfor kilder er viktige

Faktano publiserer forklarende innhold om mange ulike temaer. Når vi skriver om helse, økonomi, skatt, samfunn, vitenskap eller språk, er det viktig at leseren kan forstå hvor informasjonen bygger på. Kilder gjør det mulig å kontrollere opplysninger, se sammenhenger og gå videre til mer detaljerte faglige eller offentlige ressurser.

Primærkilder først

Når det er mulig, prioriterer vi primærkilder. Det betyr at vi heller bruker den opprinnelige eller mest autoritative kilden enn en tilfeldig oppsummering. For norske regler, satser og offentlige tjenester betyr dette ofte nettsider fra relevante myndigheter eller offentlige etater.

Eksempler på kilder vi ofte vurderer som relevante, avhengig av tema, er Helsenorge, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, NAV, Skatteetaten, SSB, Norges Bank, Lovdata, regjeringen.no, Språkrådet og etablerte faglige oppslagsverk.

Kilder i helseartikler

Helseinnhold krever særlig varsomhet. I helseartikler forsøker vi å bruke kilder som Helsenorge, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, relevante pasientorganisasjoner og anerkjente medisinske eller faglige kilder. Artiklene våre er likevel bare generell informasjon og erstatter ikke vurdering fra lege eller annet helsepersonell.

Kilder i økonomi-, skatt- og trygdeartikler

For økonomi, skatt, trygd og offentlige ytelser bruker vi så langt som mulig offentlige kilder som Skatteetaten, NAV, SSB, Norges Bank, Finanstilsynet og relevante forskrifter eller veiledninger. Slike temaer kan endre seg over tid, og leseren bør alltid kontrollere gjeldende regler hos den ansvarlige myndigheten før viktige valg tas.

Kilder i språk- og kunnskapsartikler

For språkartikler vurderer vi kilder som Språkrådet, ordbøker, grammatikkressurser og etablerte leksikalske kilder. For vitenskapelige forklaringer bruker vi ofte faglige oppslagsverk, utdanningsressurser, forskningsinstitusjoner eller andre kilder som kan forklare temaet på en etterprøvbar måte.

Hvordan vi vurderer en kilde

  • Autoritet: Er kilden faglig relevant eller offisiell?
  • Oppdatert informasjon: Er innholdet nytt nok for temaet?
  • Etterprøvbarhet: Kan leseren selv kontrollere opplysningene?
  • Relevans: Svarer kilden på det artikkelen faktisk handler om?
  • Nøytralitet: Er kilden egnet til å gi balansert og saklig informasjon?

Når kilder oppdateres

Kilder og lenker kan endres over tid. Dersom en kilde forsvinner, blir utdatert eller erstattes av en bedre kilde, kan vi oppdatere artikkelen. Artikler med tall, satser, regler eller medisinsk informasjon bør kontrolleres oftere enn artikler om mer stabile begreper.

Foreslå en bedre kilde

Hvis du kjenner til en bedre, mer oppdatert eller mer presis kilde enn den vi har brukt, vil vi gjerne høre fra deg. Send oss en melding via kontaktsiden, og inkluder gjerne lenke til kilden, hvilken artikkel det gjelder, og hvorfor du mener kilden bør vurderes.

Les også våre redaksjonelle retningslinjer for mer informasjon om hvordan Faktano arbeider med innhold, rettelser og oppdateringer.