Hva er en preposisjon? Definisjon og eksempler

Hva er en preposisjon? Definisjon og eksempler

Kort svar

En preposisjon er et ord som viser forholdet mellom andre ord i en setning – typisk sted, tid, retning eller et mer abstrakt forhold.

Eksempler: på, i, til, fra, med, av, under, over, mellom. Preposisjoner er alltid ubøyelige og danner alltid et uttrykk med ordet som følger etter.

«Boken ligger bordet.» «Vi reiser til Oslo i morgen.» «Hun er stolt av arbeidet sitt.» Disse små ordene er preposisjoner – og selv om de er korte, er de avgjørende for at setningene skal gi mening og lyde naturlig på norsk.


Hva er en preposisjon?

En preposisjon er en ordklasse som viser forholdet mellom ord og uttrykk i en setning. Preposisjonen forteller for eksempel hvor noe befinner seg, når noe skjer, i hvilken retning noe beveger seg, eller hvem noe tilhører eller gjelder for.

Preposisjoner er alltid ubøyelige – de endrer aldri form. De danner alltid et preposisjonsuttrykk sammen med ordet som følger etter: «på bordet», «til Bergen», «etter møtet».

Huskeregel

«Pre» = foran. En preposisjon står alltid foran ordet den hører til. Test: fungerer «på det», «i det», «med det»? Ja – da er det sannsynligvis en preposisjon. Den er dessuten alltid ubøyelig – ingen kjønns- eller flertallsendelser.


Sted, tid og retning – de tre viktigste funksjonene

De fleste preposisjoner fyller én av tre grunnfunksjoner. Noen preposisjoner kan brukes i alle tre:

📍 Sted – hvor?
  • bordet
  • i skapet
  • under sofaen
  • over taket
  • bak huset
  • mellom stolene
  • ved inngangen
🕐 Tid – når?
  • i mai / mandag
  • etter trening
  • før klokken ni
  • fra kl. 8 til kl. 16
  • under middagen
  • i løpet av dagen
➡️ Retning – dit?
  • til skolen
  • fra Oslo
  • mot sentrum
  • gjennom tunnelen
  • inn i rommet
  • ut av huset

Merk: Samme preposisjon kan ha flere funksjoner. «I» kan være sted (i skapet), tid (i mai) eller abstrakt (interessert i). «På» kan være sted (på bordet), tid (på mandag) eller ferdighet (god på ski). Konteksten avgjør.


Eksempelsetninger – preposisjoner i bruk

Eksempelsetninger – sted

  • Katten sover under bordet.
  • Bildet henger over sengen.
  • Nøklene ligger i skuffen.
  • Sykkelen er parkert bak bygget.
  • Han bor rett ved siden av skolen.

Eksempelsetninger – tid

  • Vi møtes etter jobb.
  • Hun ble født i 1995.
  • Butikken åpner mandag.
  • Møtet varer fra klokken ti til tolv.
  • Ring meg før du drar.

Eksempelsetninger – retning og abstrakt bruk

  • De løp mot hverandre.
  • Vi kjørte gjennom dalen.
  • Hun er interessert i kunst.
  • Han er stolt av datteren sin.
  • Vi er enig med læreren.

Faste preposisjonsuttrykk du må lære utenat

Mange preposisjoner inngår i faste kombinasjoner med adjektiver eller verb. De kan ikke alltid forklares logisk – du må lære dem som hele uttrykk:

UttrykkRiktig preposisjonFeil variant
interessert ___i (interessert i musikk)~~av~~
stolt ___av (stolt av deg)~~for~~
god ___til (god til å lage mat)~~på~~ (i noen tilfeller)
god ___ (god på ski)~~til~~ (i sport)
enig ___med (enig med deg)~~i~~
glad ___i (glad i deg) / for (glad for hjelpen)Begge riktige, ulik mening
redd ___for (redd for mørket)~~av~~
bestå ___av (består av tre deler)~~med~~

Vanlige preposisjonsfeil i norsk

Vanlige feil – lær av disse

Jeg er interessert av kunst. Jeg er interessert i kunst.
Vi diskuterte om planen. Vi diskuterte planen. («diskutere» tar direkte objekt, ingen preposisjon)
Jeg venter på deg i lenge. Jeg venter på deg lenge. («lenge» er adverb, ikke preposisjonsuttrykk)
Hun bor på Norge. Hun bor i Norge. (land → «i», ikke «på»)
Han er på sykehus. Han er i bussen. Han er sykehus. Han er bussen. (begge bruker «på» på norsk)
Vi ses på mandag morgen. Vi ses mandag morgen / på mandagsmorgen. (uten preposisjon i mange tilfeller)
Glad for deg. (= glad fordi du eksisterer) Glad i deg. (kjærlighet/affeksjon). Glad for hjelpen. (takknemlighet)

Preposisjon vs. adverb – hva er forskjellen?

Noen ord kan fungere både som preposisjon og som adverb, avhengig av sammenhengen. Forskjellen er enkel: preposisjonen har alltid et ord etter seg, adverbet har det ikke.

Preposisjon

  • Alltid foran et ord/ledd
  • Danner preposisjonsuttrykk
  • «inne i huset»
  • «etter møtet»
  • «under bordet»

Adverb (til sammenligning)

  • Kan stå alene
  • Bestemmer verb/adj.
  • «Hun er inne
  • «Vi møtes etter
  • «Boken falt ned

Test: «inne i huset» – «inne» + «i» er begge preposisjoner i dette faste uttrykket. «Hun er inne» – «inne» er adverb fordi det ikke har noe substantiv etter seg.


Mini-test – velg riktig preposisjon

Mini-test – Sett inn riktig preposisjon

Velg mellom: i, på, til, fra, med, av, for, under

  1. Katten sitter ___ stolen.
  2. Vi drar ___ Bergen i helgen.
  3. Hun er interessert ___ biologi.
  4. Han er stolt ___ sønnen sin.
  5. Møtet starter ___ mandag.
  6. Boken ble skrevet ___ tre forfattere.
  7. Hun bor ___ Oslo siden 2018.
  8. Vi er enig ___ læreren.
  1. Katten sitter stolen.
  2. Vi drar til Bergen i helgen.
  3. Hun er interessert i biologi.
  4. Han er stolt av sønnen sin.
  5. Møtet starter mandag.
  6. Boken ble skrevet av tre forfattere.
  7. Hun bor i Oslo siden 2018.
  8. Vi er enig med læreren.

Mini-test 2 – Sted, tid eller retning?

Er preposisjonen brukt om sted, tid eller retning?

  1. Boken ligger bordet.
  2. Vi møtes etter klokken tre.
  3. De løp mot målet.
  4. Han bor i Bergen.
  5. Togene kjører gjennom tunnelen.
  6. Butikken åpner i morgen.
  1. Sted – «på» forteller hvor boken er
  2. Tid – «etter» forteller når
  3. Retning – «mot» viser bevegelsesretning
  4. Sted – «i» forteller hvor han bor
  5. Retning – «gjennom» viser bevegelse
  6. Tid – «i morgen» = tidspunkt

Det viktigste: En preposisjon viser forholdet mellom ord – sted (på, i, under), tid (etter, før, i) eller retning (til, mot, gjennom). Preposisjoner er ubøyelige og danner alltid et uttrykk med ordet etter seg. Mange preposisjoner inngår i faste kombinasjoner som må læres utenat.

Preposisjoner står ofte foran et substantiv eller pronomen og danner uttrykk som kan fungere som tillegg i setningen. De er en av ordklassene i norsk og skiller seg fra konjunksjoner, som binder sammen likeverdige ledd.

Språknote

Denne språkartikkelen er en enkel forklaring. For detaljerte normer og bøyningsregler bør du også kontrollere Språkrådet, Bokmålsordboka/Nynorskordboka, NAOB eller etablerte grammatikkverk.

Den viser forhold mellom ord, for eksempel sted, tid eller retning.
Ja. Ord som «på», «i» og «til» kan brukes på flere måter.
Det er en preposisjon sammen med ordet eller uttrykket som følger etter.
Ingrid Solberg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Lignende artikler