Hva er formueskatt? Regler, satser og beregning
Kort svar
Formuesskatt er en årlig skatt på skattemessig nettoformue over et fastsatt bunnfradrag. I 2026 er bunnfradraget 1 900 000 kroner for enslige. Bare den delen av formuen som overstiger bunnfradraget, beskattes.
Det avgjørende er ikke hva eiendelene dine er verdt i markedet, men hvilken skattemessig verdi de får – og det er ofte lavere enn markedsverdien.
Nøkkelinfo 2026
Satser, innslagspunkter og verdsettingsrabatter endres fra år til år. Denne artikkelen bygger på Skatteetatens regler for 2026. Sjekk alltid gjeldende tall på skatteetaten.no for det aktuelle inntektsåret.
Hva er formuesskatt – og hvordan beregnes den?
Formuesskatt beregnes av skattemessig nettoformue. Den enkle formelen er:
Nettoformue = samlede eiendeler (skattemessig verdi) − samlet gjeld
Bare den delen av nettoformuen som overstiger bunnfradraget, er skattepliktig. To nøkkelbegreper er avgjørende for å forstå resultatet: skattemessig verdi og verdsettingsrabatt.
Skattemessig verdi vs. markedsverdi
Den viktigste kilden til forvirring om formuesskatt er at mange regner med markedsverdi – altså hva de tror eiendelene kan selges for – i stedet for den skattemessige verdien som faktisk brukes. Disse kan avvike betydelig.
| Eiendel | Markedsverdi | Skattemessig verdi | Forskjell |
|---|---|---|---|
| Bankinnskudd | 400 000 kr | 400 000 kr | Ingen – teller fullt ut |
| Primærbolig (5 mill.) | 5 000 000 kr | 1 250 000 kr | 75 % rabatt → 25 % av verdi |
| Sekundærbolig (3 mill.) | 3 000 000 kr | 3 000 000 kr | Ingen rabatt |
| Aksjer (500 000 kr) | 500 000 kr | 400 000 kr | 20 % rabatt |
| Næringseiendom | Varierer | 80 % av markedsverdi | 20 % rabatt |
| Driftsmidler | Varierer | 70 % av markedsverdi | 30 % rabatt |
Merk: Gjeldsfradraget kan bli justert forholdsmessig når du eier eiendeler med verdsettingsrabatt. Det betyr at gjeld ikke alltid trekkes fra krone for krone mot eiendeler som er rabattert. En presis beregning krever at du ser på den samlede skattemeldingen. Kilde: Skatteetaten – Gjeld og formue
Satser og innslagspunkter 2026
| Skattemessig nettoformue | Samlet sats | Fordeling |
|---|---|---|
| 0–1 900 000 kr | 0 % | Ingen formuesskatt |
| 1 900 001–21 500 000 kr | 1,0 % | 0,35 % kommune + 0,65 % stat |
| 21 500 001 kr+ | 1,1 % | 0,35 % kommune + 0,75 % stat |
For ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere som skattlegges samlet for formue, dobles innslagspunktene.
To regneeksempler
Eksempel 1 – Nettoformue 2 500 000 kr
Skattemessig nettoformue: 2 500 000 kr
Minus bunnfradrag: − 1 900 000 kr
Skattepliktig formue: 600 000 kr
Hele beløpet ligger i intervallet med 1,0 %
600 000 × 1,0 % = 6 000 kr i formuesskatt
Eksempel 2 – Nettoformue 25 000 000 kr (to-trinns beregning)
Trinn 1: 21 500 000 − 1 900 000 = 19 600 000 kr × 1,0 % = 196 000 kr
Trinn 2: 25 000 000 − 21 500 000 = 3 500 000 kr × 1,1 % = 38 500 kr
196 000 + 38 500 = 234 500 kr i formuesskatt
Den høyere satsen på 1,1 % gjelder kun den delen av formuen som overstiger 21 500 000 kr – ikke hele formuen.
Verdsettingsrabatter i 2026
| Eiendel | Rabatt | Praktisk betydning |
|---|---|---|
| Primærbolig (opp til 10 mill. kr) | 75 % | Verdsettes til 25 % av boligverdi |
| Primærbolig over 10 mill. kr | 30 % | Overskytende del verdsettes til 70 % |
| Sekundærbolig | 0 % | Ingen rabatt – full markedsverdi |
| Aksjer | 20 % | Skattemessig verdi redusert |
| Næringseiendom | 20 % | Kan gi lavere skattegrunnlag enn markedsverdi |
| Driftsmidler | 30 % | Relevant særlig for næringsdrivende |
Vanlige feil folk gjør når de tolker formuesskatt
De fleste misforståelsene om formuesskatt oppstår fordi folk bruker markedsverdi der de burde brukt skattemessig verdi, eller fordi de glemmer at gjeld og rabatter endrer grunnlaget betydelig.
Vanlig feil
«Boligen min er verdt 5 millioner – da betaler jeg formuesskatt.»
Korrekt tolkning
Primærbolig får 75 % verdsettingsrabatt. En bolig til 5 mill. kr verdsettes skattemessig til kun 1 250 000 kr. Med boliglån på 3 mill. kr (som trekkes fra) er nettoformuen fra boligen i dette eksemplet negativ – og formuesskatt er dermed ikke aktuelt fra boligen alene.
Vanlig feil
«Den høyere satsen på 1,1 % gjelder hele formuen min.»
Korrekt tolkning
Nei. Satsen på 1,1 % gjelder kun den delen av skattemessig nettoformue som overstiger 21 500 000 kr. Resten beskattes med 1,0 %. Se regneeksempel 2 over.
Vanlig feil
«Jeg har mye gjeld, så jeg betaler uansett ikke formuesskatt.»
Korrekt tolkning
Gjeld trekkes normalt fra, men fradraget kan bli justert forholdsmessig dersom du eier eiendeler med verdsettingsrabatt. Høy gjeld mot rabatterte eiendeler gir ikke nødvendigvis fullt gjeldsfradrag mot andre eiendeler uten rabatt.
Vanlig feil
«Bankinnskudd er ikke reell formue – det regnes vel ikke med?»
Korrekt tolkning
Jo, bankinnskudd teller fullt ut – uten rabatt. Store likvide midler på konto kan løfte skattegrunnlaget raskt og er skattemessig «dyrere» å eie enn for eksempel aksjer med 20 % rabatt.
Vanlig feil
«Sekundærboligen gir samme rabatt som primærboligen.»
Korrekt tolkning
Nei. Sekundærbolig har ingen verdsettingsrabatt. En utleiebolig til 3 mill. kr teller med 3 mill. kr i formuesgrunnlaget – ikke 750 000 kr slik primærboligen ville gjort.
Vanlig feil
«Formuesskatt beregnes på årets inntekter.»
Korrekt tolkning
Formuesskatt baseres på formue, ikke inntekt. Det er skattemessig nettoformue ved 31. desember som er avgjørende – ikke hva du tjente i løpet av året.
Hvem betaler formuesskatt i praksis?
Formuesskatt rammer primært personer med høy skattemessig nettoformue. Tre grupper er oftest berørt:
- Store bankinnskudd og kontantformue: Teller fullt ut uten rabatt og løfter skattegrunnlaget direkte.
- Eiere av sekundærbolig og næringseiendom: Ingen eller begrenset rabatt gir høy skattemessig verdi.
- Investorer med aksjeportefølje og lav gjeld: Selv med 20 % aksjerabatt kan høy formue overstige bunnfradraget.
Vanlige lønnsmottakere med primærbolig og boliglån kommer ofte ikke over bunnfradraget. Kombinasjonen av 75 % primærboligrabatt og gjeldsfradrag gjør at mye av den opplevde «formuen» forsvinner skattemessig.
Vil du beregne din egen formuesskatt? Bruk Skatteetatens kalkulator for en individuell vurdering basert på dine faktiske verdier.
Kort om den politiske debatten
Formuesskatt er omdiskutert i norsk skattepolitikk. Tilhengere mener den bidrar til omfordeling og motvirker akkumulering av kapital. Kritikere peker på at den kan ramme eiere av arbeidsplasser og kapitalintensive virksomheter selv når likviditeten er lav – fordi skatten betales uavhengig av om eiendelene gir løpende avkastning. Faktano tar ikke stilling i denne debatten, men registrerer at reglene – og dermed konsekvensene – endres jevnlig.
Oppsummert
Formuesskatt beregnes av skattemessig nettoformue – ikke markedsverdi. Bunnfradraget er 1 900 000 kr for enslige i 2026. Satsen er 1,0 % opp til 21 500 000 kr og 1,1 % over dette.
Verdsettingsrabatter – særlig 75 % på primærbolig – gjør at mange med dyre boliger likevel ikke betaler formuesskatt. Bankinnskudd og sekundærbolig gir ingen rabatt.
Satser og innslagspunkter kan endres hvert år. Sjekk alltid Skatteetaten – Formue for gjeldende regler.
Kilder
Formuesskatt bør ses i sammenheng med andre skatte- og økonomibegreper. For eksempel er moms en helt annen type skatt, fordi den legges på varer og tjenester i stedet for nettoformue.
Skattemessig merknad
Merk: Dette er generell informasjon og ikke skatterådgivning. Satser, bunnfradrag og verdsettelsesregler kan endres, så kontroller alltid Skatteetaten.
Les mer om Lars Eriksen →
- Molekyler forklart: atomer, bindinger og eksempler - juni 5, 2026
- Lysets hastighet forklart: lysår, vakuum og relativitet - juni 2, 2026
- Osmose forklart: vanntransport i celler og planter - mai 30, 2026
